Det blir i lengden for kjedelig å være tilbakeholden og forsiktig. Derfor tråkker vi igjen til så det griner:
11. og 12 mars får vi (Universitetet i Agder) besøk fra blant annet Italia, til seminar om brukerperspektiver. Meld dere på, folkens! Ad fontes! Fagfolk fordi dere faktisk er pålagt å være oppdatert på dette. Studenter fordi det forventes at dere skal ligge i forkant av feltet. Brukere og pårørende fordi dere må være orientert om hvilke muligheter brukerperspektivet egentlig rommer.
Studenter og brukere / brukerrepresentanter får seminaret til redusert pris. Spre budskapet, tøm kaffekassa, tøm lagskassa, begynn å pante flasker; dette må dere få med dere!
—–
Jeg spekulerer litt (som vanlig): Jeg er på e-postlista til NORSNET. Jeg var på et møte for noen år siden. Det var spennende og hyggelig. Det dreier seg om et forskningnettverk (tror jeg) om nettverksarbeid. Jeg fikk nylig en e-post der to nye deltakere i nettverket ble presentert. Begge har prosjekter som handler om andre enn primærbrukerne. Den ene skal se på dem som gir omsorg til mennesker med depresjoner. Den andre skal se på familiene til dem som har ADHD.
Dette er helt sikkert viktig. Men, når man kjenner litt til dynamikken i feltet og menneskets svake natur: Kan fokuset på pårørende, etterlatte og omsorgsgivere (gir de bare, eller får de av og til noe igjen, mon tro?) representere en trussel mot primærbrukerperspektivet? Jeg skal la spørsmålet stå, med ett unntak: Jeg tror det er på tide at Mental Helse oppretter en seksjon for mennesker som er eller har vært selvmordstruet. Eller bør det være en egen organisasjon?
—–
Danskene sliter med mer enn finanskrise og kulturelle smaksdommere:
http://politiken.dk/indland/article650064.ece
—–
Fagartikkel og bokanmeldelse om psykosebehandling:
—–
PsykNytt fra Sykehuset Innlandet hviler ikke på laurbærne. Fortsatt innholdsrikt og ambisiøst. Men forholdet mellom de to nivåene (”Vanskelig å samarbeide med kommunene”) er uverdig. Og man kan jo spørre seg om forholdet blir bedre av at 2. linja viser seg fram i all sin glansede prakt på denne måten, mens fotsoldatene i kommunene er splittet og fattige?
Ellers: Nå forstår jeg omsider hvorfor Jeppe drikker: Hvis valget står mellom alkoholisme og Grosvold (programmet, ikke dama), er det ikke rart at folk velger flaska, spør du meg.
—–
Men dette kan vi ikke skylde på Grosvold:
http://politiken.dk/indland/article649801.ece
—–
Ikke dette heller – skjer det samme i Norge, mon tro? Neppe. Vi er jo mye mer sosialt ansvarlige og etisk bevisste enn folk i andre land. Var det ikke vi som fant opp menneskerettighetene, kanskje? Ikke det? Var det ostehøvelen, sier du? Ja, ja. Nok om det. Men danskene sparker altså ansatte i tilrettelagt arbeide:
http://politiken.dk/erhverv/article649521.ece
—–
Det er ikke bare jeg som har slitt med e-postliste. Man skal ikke kunne mye italiensk for å skjønne at dr. Tranchina også har problemer i blant. Faccio e escrivere una blog, senor Tranchina! E-mail no e buono!
—–
Kanskje kommer Kongen (etter)?
http://www.magasinet-selvsagt.no/fp/gapestokken/klarsynt%20kongehus.php
—–
Batman er antatt død, og den lesbiske Batwoman overtar. Sånn går det når de undertrykte lykkes med sin rettmessige kamp. Men vi må fortsatt leve med at leger og andre som har hatt sommerjobb i det de kaller ”psykiatrien” tjener gode penger på å resirkulere de gamle bildene av mennesker med psykiske lidelser som ”onde”, ”ustabile” og ”farlige”.
Når får vi oppleve en detektiv med schizofreni som etterforsker politikere, byråkrater og fagfolk som trikser med offentlig tillit og offentlige midler?
Kanskje du skal begynne å skrive krim, Arnhild?
http://www.dagbladet.no/nyheter/2009/02/16/565985.html
—–
Jeg må gi meg her, selv om jeg har mye mer på lager. Takk til alle som sender inn tips og saker og ting! Det kommer forhåpentligvis en ny bloggpost mot slutten av uka.
—–
Bud Powell var ikke for amatører – ikke som musiker og ikke som menneske – be-bop og elektrosjokk er jo en interessant kombinasjon:
http://en.wikipedia.org/wiki/Bud_Powell – sjekk avsnittet om hans sykehistorie.
Kanskje Grosvold hadde vært løsningen for Powell, selv om han kanskje hadde nok med en visstnok meget myndig kone? Sjekk ut det glimrende programmet
http://www.nrk.no/programmer/sider/rundt_midnatt/
og sendingen 14.02 hvis du vil høre mer om dette.
Men Bud Powell var definitivt på hugget; her fra en konsert i København i 1962:
http://www.facebook.com/group.php?gid=54274542413
Hvis lenkene blir klikkbare når jeg legger dem inn. kan jo jeg ta den jobben inntil videre. Dette er altså lenka som Jan Olaf Ellefsen la inn i kommentaren under
Samtidig som jeg tester om en uregistrert person kan kopiere inn en fungerende lenke i kommentarfeltet, vil jeg orientere om at følgende gruppe er opprettet på facebook; “Vi vil fjerne psykisk helsevernloven, og vi trenger deg for å få det til!”:
http://www.facebook.com/group.php?gid=54274542413
For øvrig, takk for bloggen din!
(Ps. Lenken er ikke klikkbar på forhåndsvisningen, men jeg prøver å fremlegge kommentaren likevel, for å se om lenken blir klikkbar da.)
Siste om lenker: Det funket også å lime inn en lenke.
Men det kan være at dette bare funker for meg, siden jeg har brukertillatelse til hele bloggen? Fint hvis noen gir tilbakemelding på om det er slik eller ikke.
Litt til om lenker i kommentar: Det funket å skrive adressen inn selv. Jeg prøver også å lime inn en adresse:
http://www.youtube.com/watch?v=wDfdIf7Yi8M
-Enig med du, som de sier i Aust-Agder.
Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert, tenker jeg. Vi kan jo se om det er mulig å utvikle en samtale om dette i blogguniverset uten å falle i den ene (taushets-) eller andre (romantiserings-) grøfta. Det er ikke enkelt, men det er nødvendig. Slik vi har det nå, legger vi en for stor byrde på dem / oss som må holde en vesentlig del av livserfaringen skjult i hverdagen.
Dette er også en utfordring på et annet plan. Om vi tar selvmordsproblematikken fra fagfolkene, vil det fungere omtrent som å ta kammen fra en frisør. Ditt poeng om å snakke om psykisk smerte istedenfor sykdom (evt i tillegg til sykdom), kan være et riktig sted å begynne. Det vil hjelpe oss (brukerne) til å utvikle et annet språk for det vi sliter med, samtidig som det vil kunne hindre fagfolk å skli ut i fortolkningsabsurditeter.
Til det med klikkbare lenker: Det er et generelt problem å få lagt ut lenker med dette blogg-verktøyet. Min erfaring er at bloggen min ikke vil ta lange lenker, i hvert fall. Jeg har ikke prøvd å legge inn lenker i kommentar, men prøver nå, ved å klikke på ikonet ved siden av smilefjeset over: Det gikk ikke, dessverre. Jeg prøver å skrive lenka rett inn:
http://www.mentalhelse.no
Vedr. selvmord: Noe som har slått meg, og irritert meg mange ganger, er at det nesten utelukkende er fagfolk og etterlatte som får “lov” til å snakke om selvmord i det offentlige rom. Det vil si, tidligere selvmordskandidater og -overlevende kan nok få fortelle at de var langt nede, men bare dersom de samtidig bekjenner sin synd om hvor galt det var å tenke på å ta livet sitt og at de nå har tatt til vettet.
Bare en eneste gang har jeg sett et intervju i media med en som hadde overlevd et selvmordsforsøk og som ikke var glad for å ha blitt reddet. Hun ble utsatt for incest som barn. Jeg kjenner henne, og vet at hun mente det hun sa.
For et par år siden var det en kampanje om åpenhet omkring selvmord. Der var det ingen plass for den som direkte og helt konkret ble rammet av selvmord. Som vanlig var all oppmerksomhet viet de etterlatte, som satt tilbake med spørsmålet hvorfor?
Dermed bringes den selvmordsrammede til dobbel taushet, i og med at vedkommende bare eksisterer som død, gjengitt som fiktiv dødsannonse i kampanjen. Jeg mener det er viktig og riktig å vise at den som har tatt sitt liv, har vært et levende menneske, før selvmordet.
Det finnes nemlig “gode” grunner til at folk tar sitt eget liv. For å slippe at selvmordstruede og -rammede skal bli stigmatisert, tror jeg det trengs langt mer åpenhet og innsatsvilje til å forstå, hjelpe og støtte. Og det er behov for et språk som beskriver psykisk smerte, framfor “sykdom” og “symptomer”. Samfunn og politikere har gjort det svært lettvint for seg selv, ved å bestemme seg for at selvmord – ja, det er et problem for psykiatrien (Og det til tross for at det skjer 100 ganger så mange selvmord inne på psykiatriske institusjoner som det gjør ellers i samfunnet).
PS. Hvordan får man lagt inn klikkbare lenker i kommentarer i denne bloggen?