Noen ganger blir det nok nesten bare informasjon og musikk, rett og slett. Det er ikke det at det er “bare”, selvfølgelig; noen hevder jo at “less is more” – altså jo mindre, jo bedre. Ikke vet jeg, men i dag har jeg ikke på noe vis tenkt å svinge meg til de store retoriske høyder. Man kan bli ganske lei seg selv noen ganger, og da er det vel sannsynlig at andre kan bli det også.

Jeg er også lei av bloggverktøyet mitt for tiden. Det er ikke helt samarbeidsvillig. Derfor blir det et par Mikke Mus-løsninger i dag – de fleste lenkene er samlet i to word-dokumenter. Det er litt tungvint, men det er det beste jeg får til i dag.

—–

Her er det mye interessant og viktig fra brukerperspektivets forskningsfront fra vår mann i internasjonal avdeling:

”Litt lesestoff fra “land vi pleier å sammenligne oss med”” – flere linker i dokumentet under:

—–

Dette mener jeg veldig mye om, men jeg holder meg fortsatt i skinnet:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article395942.ece

—–

Her er litt av hvert fra “lenkegjengen”:

—–

Kort rapport fra brukermedvirkningsland:

”Selvfølgelig bør det være en brukerrepresentant i etikkomiteen på psykiatrisk på (HF-et hos dere). Ved SUS psykiatrisk divisjon er vi i ledergruppen (enkelte møter), fast i AU i psykiatrifagrådet og fast i psykiatrifagrådet, vi er i org. komiteen for Schizofrenidagene, intern- og eksternundervisningsutvalget, journalutvalget og brukermedvirkningsutvalget!!

Vanskeligere er det visst ikke. Men du verden så mye rart vi brukerrepresentanter har hørt opp gjennom årene:

Enten har vi snakket for lite, eller så har vi snakket for mye. Hvis vi ikke har hatt utdannelse, så har det vært feil, og hvis vi har hatt utdannelse, så har vi vært ”superbrukere” og ikke representative, og det har selvfølgelig også vært feil.

Hvis vi har krevd å bli med i et forum, har vi vært påtrengende og plagsomme, og hvis vi ikke har kunnet stille folk, har vi vært ustabile og svake. Når fagfolk vil ha penger for det de gjør, heter det ”rettmessig lønnskrav”, mens når vi ønsker kompensasjon, blir de samme fagfolkene plutselig veldig opptatt av at da er det ikke frivillig arbeid lenger.

Noen ganger skal man være ganske tålmodig og robust for å holde ut som brukermedvirker, det er helt sikkert. Men i Stavanger har de tydeligvis kommet et godt stykke på vei, og det er bra.

—–

Ok, så sprakk jeg litt på sisterunden, men det gikk da ganske bra veldig lenge?

Siden jeg har vært så rolig verbalt i dag, må vi ha desto mer trøkk i musikken. Dessverre litt bakgrunnsstøy, men det bør likevel få fart på godfoten:

http://www.youtube.com/watch?v=TSNPzm_wYLY

God helg, folkens!